Listen over olympiske medaljer pr. millioner innbyggere:
1. Norge 4,73 medaljer pr. million innbyggere
2. Østerrike 1, 91
3. Sverige 1,17
4. Sveits 1,15
5. Slovenia 0,97
6. Finland 0,93
7. Latvia 0,89
8. Canada 0,76
9. Estland 0,74
10. Kroatia 0.67
Slik står det å lese på dagens dagbladet.no . Statistikken er hyggelig lesning for oss, og er nok for utklassing å regne. Ingen tvil om at vi har hatt (nok) et bra vinter-OL, og for oss som så frem til to uker med oppturer, nedturer, glede og en styrket nasjonalfølelse, fikk vi akkurat det vi ønsket. Vi kunne selvsagt ha vunnet mer. Vi kunne fått en historisk Marit Bjørgen om hun hadde tatt gullet på 3 mila og blitt verdens mestvinnende OL-utøver i en og samme olympiade. Vi kunne plassert Ole Einar Bjørndalen trygt på toppen som tidenes OL-utøver, og latt Bjørn Dæhlie innta en sterk andreplass med statistikken 8-4-0. Vi kunne ha oppnådd dette, men jeg er vel egentlig fornøyd likevel.
For vi fikk Vancouver’s dronning og mestvinnende utøver med Marit Bjørgen. Vi fikk Petter Northug som den mestvinnende på herresiden. Vi fikk langrennsjentenes gull på stafetten, og det er 26 år siden sist! Vi fikk se “Pølsa” der han hører hjemme: blant de beste! Vi fikk glede oss over Tora Bergers avslutning på sitt 10-årsprosjekt om å ta gull. Og for min egen del så fikk jeg spenning til siste runde i curling! For bare å nevne noen høydepunkt, det er mange flere.
Men hva hadde vel disse seirene vært om det ikke var for noen nedturer og litt rivalisering? Magnus Moan som gråtkvalt ser medaljesjansene forsvinne grunnet urettferdige hoppforhold. Hviterusslands Leanid Karneyenka som gikk tidenes løp for et land som ikke har vunnet mye, og som noen få meter fra medalje går feil! Det finnes nok ikke mange som var urørt av Karneyenkas skuffelse når han oppdager hva som har skjedd. OL er intenst slik, fordi “alle” ser på. Tapene blir bitrere og seirene blir søtere. Og oppgjøret når rivalene møtes gir en ekstra dimensjon: Bjørgen og Kowalczyk side om side på oppløpet setter en ekstra spiss på spenninga. Christoph Sumann som uttaler etter stafetten at han nekter å gå mot Ole Einar Bjørndalen i flere stafetter, for Bjørndalen slår ham alltid. Han sier det på en kameratslig måte, de kjenner hverandre tross alt.
Takk til Canada som har arrangert et flott OL, feilene synes stadig lenger borte. Takk til utøvere som viste stor sportsånd, pågangsmot og jernvilje. Takk til NRK som gjorde sitt til at alle kunne følge med på akkurat sin favorittsport. Og ikke minst takk til den Norske kontingenten som gjorde OL til det høydepunktet det var. For oss Nordmenn og -kvinner.
