Månedarkiv for oktober, 2010

Sunndalen

Ein flott tysdag i august bestemte eg og Tanya oss for å prøve ein relativt ukjent del av lokalområdet, nemmelig Sunndalen. Sunndalen er ein flott og frodig dal som startar innerst i Austefjorden (Fyrde) og går sørover til Grøndalen, og då er me omtrent i Sogn & Fjordane. Området er ikkje overbrukt når det kjem til turstien, men området er regulert til anten vassverk eller vasskraft, og det er ein del ingrep i naturen. Bl.a. er det ein bilveg som går heilt opp til ei demning. Men desse inngrepa er ikkje så veldig synlege frå den raudmerka stien oppover

Turen starta frå ein gamal jakt-post ved eit jorde (her er det best å berre stoppe folk og spørre etter vegen, men i teorien kan ein seie at jakt-posten står rett før ein er komen til botnen av dalen), og gjekk oppover på ein noko overgrodd og relativt dårleg raudmerka sti. Vanskegrada er middels bratt, men turen er ganske kort.

Me kryssa brua ein kjem til, og gjekk opp til Sunndalsetra for å skrive oss inn i boka, men det ser ut til ein kan halde seg på høgresida av dalen også. Etterpå bar det opp ei lita kneik til Sunndalsetrevatnet, og om ein vil kan ein fortsette opp det bratte og steinete Sunndalskaret over til Grøndalen. Vi stoppa etter å ha prøvd oss på det forfriskande vatnet, for dette var ein dag med høg luftfuktigheit og svetten rann på vegen opp.

Eg huskar ikkje heilt kor lang tid vi brukte på vegen, men det er ikkje lange turen. Det kan likevel nemnast at stien opp kan være litt slitsom med mange høge kneløft og sleipe steinar (iallefall i den tida me gjekk der).

Breidfjell

Ein fin søndag vart eg invitert med Gunnhild og Per Anders på tur. Mor til PA var på besøk, og planen var å vise fram litt meir enn berre tindane rundt Volda. Turen vart lagd til Hareidlandet, og vi enda opp med å ringe Beathe Pilskog for turtips :) Og Beathe peika oss mot eit flott turområde. Vi eida opp med ein tur til Breidfjell.

Breidfjell (eller Breifjell som eg har sett det skreve nokon plassar) er ein fjelltopp på Hareidlandet. Vegen hit startar i Ulsteinvik og avkjøyrsla til Flø. Følg vegen mot Flø heilt til ein kjem til eit blått «skulebygg» som ligg nesten heilt intill vegen. Ta opp vegen FØR huset og følg denne heilt opp til enden. Her går det ein bratt grusveg opp Ulsteindalen heilt opp til Litlevatnet.

Og Litlevatnet er eit flott utgangspunkt for mange turar. Hareidlandet er jmf. Kirkenesbebuarar flatt og kunne like gjerne ha vore i Finnmark, så terrenget er lett å gå i. Litt gjørmete til tider, men her og der er det kloppar å gå på. Som ein kan sjå på kartet er det mange spennande turmål i området, og ein kan ta enten enkeltturar eller ta ei lang runde. Det er også mogleg å gå rundt Litlevatnet som ein litt lettare tur.

Sjølve toppen Breidfjell ligg på 534 moh og gir flott utsyn utover havet vestover, og over nokre spesielle områder der det er teiger oppdelte med steingarder. Desse kan også sjåast på Flø og er ein del av eit spennande kulturlandskap. Det blir nok ikkje siste gong eg dreg på tur hit ut :)

Lidaveten

Endelig var det min tur å ta turen til Lidaveten. Toppen er på 592 moh, og er ei middels bratt stigning opp mesteparten av vegen. Utsikta frå Lidaveten er flott og ein ser utover Hareidlandet og Gurskøya. Ordet «vete» er det same som «varde», iallefall om ein tenker på varden som det gamle kommuniasjonsjonmiddlet det var. Vardane var opprinneleg ferdigbygde bål som kunne tennast om ein såg fiendar, og var plasserte på toppar som var godt synleg frå området rundt. Då er det ikkje vanskelig å skjøne at Lidaveten var eit godt valg i så måte; her har ein god utsikt til store delar søre sunnmøre! I tillegg kunne ein ha god kontroll på båtar som kom innover frå kysten.

Turen til Lidaveten startar frå Berkvika i Volda kommune. Den vanligaste måten å kome seg hit på er å følge vegen E39 mot Ørsta og ta av mot Bjerkvika/Berkneset på Egset. Ein kan også følge nyevegen til Eiksundsambandet (Rv 653) mot tunellen og ta av rett før bommen, mot Steinnes. Når ein kjem til Bjerkvika følg ein skilting mot Eidheim. Då kjem ein etterkvart til starten på ein fjellveg, der det er merka med eit raudt band i avkjørsla. Denne vegen kan være steng med bom, men denne var åpen når eg var her. Parkeringsplass er heilt i starten på fjellvegen, og eg starta turen herifrå.

Rolig start på god veg oppover heilt til vegen svingar inn i skogen. Det er ein del myr på starten, så joggesko er ikkje nødvendigvis det beste valet. Litt stigning opp til eit utsiktpunkt, og deretter middels bratt stigning opp til toppen. Luftig i nokre bratte part, men det er skog omtrent heile vegen til toppen så ingen klatring er nødvendig. For dei som føler seg i grei form tar denne turen 40-50 min, lenger om du vil stoppe og nyte utsikta :)