Eg starta med kveldsflyet frå Hovden på mandag den 21. juli. Turen gjekk såvidt innom Oslo og overnatting hjå Ragnhild og Brigt Ove, før eg møtte Gunnhild i gryotta på Gardermoen tysdag. Per Anders kjørte saman med faren sin frå Volda til Kirkenes(!) og skulle møte oss der ein dag seinare. Eg og Gunnhild hadde booka oss inn på morgonflyet frå Gardermoen og fekk difor ein hyggelig tur med herleg (gratis) frukost hjå SAS. Og gratis mat smakar ofte best for ein ekte Sunnmøring…

Etter ein tur på litt over 2 timar landa vi i Kirkenes. Møtet var vel som forventa; flat natur og vind. Men sola skein og eg gleda meg til møtet med sjølve Kirkenes sentrum! Og eg vart ikkje skuffa; dei fleste av mine stereotype forventningar om gruvebyen vart infridd. Men eg fekk ikkje mykje tid til å verte kjent med sentrumet, mammaen til Per Anders ville ta oss med på grensehandel i Finland.

Så turen gjekk fort til Neiden og vidare til ein Finsk “plass” som sikkert manglar namn (eg har iallefall gløymt det). Grunnen til at eg skriver “plass” er at dette er 3 butikker (2 konkurrerer faktisk), ei bensinpumpe og eit hus. Laga for grensehandel og minner mest om ein rasteplass i ein Tarantino-film. Du kan trykke på bildet til høgre for ein større versjon. Men grensehandel er kjekt uansett, så her vart det handla alkohol, røyk og mat. Sjølv om mykje er det same som i Noreg, og ikkje mykje billegare heller, fann vi også noko vi ikkje har i gamlelandet. F.eks. grandiosa-pizza med mykje fleire smakar enn her heime. Og verdas beste grillribbe, som vi satte til livs rett utanfor butikken. Og er den ikkje den beste i verda, så havnar den lett på Top10!

Utpå onsdagen kom Per Anders og vi hadde allerede bestemt at han skulle bli med oss til Appelsinsteinen, eit fint og nært turmål for folk i Kirkenes.Været var så-som-så, men turen var fin og vi tok ein omveg tilbake for å nyte den flotte naturen endå meir. Dagen starta endå tidlegare for meg og Gunnhild med storshopping på dei lokale sportsbutikkane før turen. Kirkenes har faktisk godt utval på turklede med heile 4 butikkar å velge mellom!
På kvelden tok vi turen til eit vennepar av Gunnhild og Per Anders, Stine og Anders (dei er på bilda i botnen av innlegget).

Russermarknaden er ein litt spesiell handing i Kirkenes, då kjem det torg-boder frå Russland og ein kan finne mykje rart her. Ej kjøpte bl.a. ei god, fora vinterhue. Eg koste meg med denne “unike” hendinga, sjøl om eg vakna denne torsdagen med ein sår hals og litt feber. Men eg hadde bestemt meg at litt sjukdom ikkje skulle øydelegge denne flotte turen for meg! Og godt var det, for sjukdommen ga seg ikkje før på slutten av oppholdet her i nord :p
Etter middag bar det ut på hyttetur#1, til ei hytte i Ropelv. Turbilda og hyttebilda i botnen av innlegget er frå dette området. Vi kasta ikkje vekk noko tid, og for rett på fisketur. Med midnattsol var iallefall ikkje mørket eit problem. Eg fekk faktisk min første fisk fanga frå land her, men stakkars vesle fisken vart slept utatt. Koselig var det iallefall på tur, vi laga bål og kosa oss i fantastiske omgivelsar. Hit skal eg tilbake!

Eg vakna opp fredag og merka godt at eg hadde vore ute mykje av dagen før; forma var enda dårligare! Haudeverk og influensakropp er ikkje ønskeforma, men vi hadde avtalt fjelltur og hadde været med oss. Turen gjekk til Øretoppen, ein høg topp i området rundt Kirkenes. Turgåarane var meg, Per Anders, Solveig og Arne (mor og far til PA). Og huskyen Charlie. Vi gjekk i flott og relativt flatt turområde, og fekk ein nydelig tur med masse utsikt på toppen (her er ein video nokon andre har laga om området me gjekk i). Vi bestemte oss for å gå vidare til Partisanerhulen (avisartikkel), og det spennande her er at Solveig (altså mor til Per Anders), var med på å finne denne hula! Ho er t.o.m. avbilda i avisartikkelen. Ho kunne fortelle mykje spennande om hula, og det samme ein spiss på opplevinga. Turen tok ca 8 timar, gjennom variert terreng som grasheier, blokkmark, myr og skog.
Vi kom tilbake til hytta og vart etterkvart besøkt av Stine og Anders, som var på ei hytte ikkje så langt ifrå oss.

Laurdagen kom gråværet og regnet. Og vi skulle tilbake til Kirkenes for å prøve utelivet. Formen min var litt bedre, men eg hadde likevel bestemt meg for å gå ein tur til på Appelsinsteinen. Gunnhild og Per Anders var ikkje heilt i form, så eg spurte Stine om å være selskap. Flaks var det, for ho tok på seg rolla som guide i ein del av Sør-Varanger eg ikkje hadde sett! Og eg kan med handa på hjartet seie at denne kommunen har mykje å by på, både i natur og aktivitetsområder.
Utelivet i Kirkenes er vel som dei fleste andre plassar på denne størrelsen. Vi var på “Hamna” og “Ofalars” med påfølgande nach hjå Stine og Anders.

Utpå søndagen starta vi på hyttetur#2, denne gangen til Arne (pappa til PA) si hytte som var eit godt stykke frå Kirkenes (dei 3 bilda i albumet frå båttur er derifrå). I gråvær med litt vind og regn var det ikkje mykje anna å gjere enn å kose seg innandørs denne kvelden. Mandagen var heller ikkje storvegs på værfronten, så vi tok turen til Tana (som egentlig heiter Tana Bru) og besøkte Sølvsmia. Absolutt verdt eit besøk, men Tana Bru har ikkje så veldig mykje meir å by på. Vi rakk å være turistar i eige land, og besøkte bl.a. Varanger Samiske Museum i Varangerbotn, med Arne som guide. Skiippagurra fekk vi også sjå, men festivalen der hadde ikkje starta endå. Vi fekk også tid til ein svipptur innom Finland for litt reproviantering, og besøkte dersom det nordligaste punktet i EU.
Kvelden vart brukt til ekte sauna som Arne har bygd eit eige hus til. Litt spekemat og øl gjorde opplevelsen komplett

Så kom endeleg dagen då vi kunne prøve noko eg hadde sett høgt på ønskelista for turen: sjarkfiske! Dette er jo noko heilt spesielt for denne delen av landet, og ein eigen kultur å rekne. Eg vart ikkje skuffa, Arne hadde sjarken i orden og fiskeutstyret vart flittig brukt. På bilda i albumet til dette innlegget held eg ein steinbit på ca 5,5 kg som eg drog opp frå djupet! Dette var ein verdig avsluttning på ein flott tur i denne vakre delen av landet. Ein stor takk til Gunnhild og Per Anders som underheldt meg i 8 dagar og ein kjempetakk til Solveig og Arne som åpna sine heimar for meg. Det vart garantert ikkje siste gong eg reiser nordover for å oppleve ferie, fritid og ro i sjela.

• Ein flott tur til Kirkenes! Nokon dreg sørover, eg snur nasa andre vegen og får oppleve noko av det flottaste Norge har å by på!
• Obligatorisk sommartur innom Oslo, med bl.a. flott tur i Bærumsmarka
• 5 dagars tur i Alvdalsfjella, mellom Tynset i vest og Femunden i aust
• Tur til Vakre Valdres
• Todo: Hyttetur i Sogndal

Eg kan ikkje seie anna enn at det har vore hektisk, men kjempemorro! Og sommaren er ikkje over endå…

Selv om dette ikke er den første videoen i slik stil, er det én av de bedre. Noen som har brukt det samme mediet/metoden til å promotere seg selv, er en Japansk gruppe med sangen ‘Hibi no Neiro’ (Tone of everyday). Et stykke behagelig visuelt kunstverk:

Jeg tror at årene 2010 til 2020 vil tilhøre de som finner nye måter å binde verdens individer sammen på. Som finner nye måter å samarbeide på, tross lokalisering, språk, interesser, kulturer og vaner. Evnen til å  planlegge resultat man ikke fullt ut kan styre veien til, er en evne som kommer mer og mer til syne når “vi” ikke lenger er begrenset av tekniske hjelpemidler. Viva la Sosiale Media!

De som laget videoen under, har skjønt noe som mange andre ikke har gjort. Og fått til å vise det på en veldig fin måte.

Stand By Me | Playing For Change | Song Around The World from Concord Music Group on Vimeo.

Igjen en stor takk til NRKBeta for tipset til videoen øverst i posten.

Hvorfor er det da sånn at de fleste diskusjoner rundt Mac og PC ender opp med å sammenligne seg med motparten? Og hvorfor blir vi aldri enige? Dinside.no har en kommentar som langt på vei kan forklare hvorfor vi ikke blir enige. Jeg anbefaler deg å lese hele artikkelen.

Skal vi tro artikkelforfatteren er Apple blitt redningen for de pragmatiske, de som vil ha en maskin som virker. De som følger massene med strikt uniformering, likhet og liten valgfrihet. Mens PC og monopol-giganten Microsoft er for den digitale kunnskaps-eliten. For individualister og anarkister.

Oh, the irony.

Vær kreativ

Takk til NRKBeta for tipset!

Slik står det å lese på dagens dagbladet.no . Statistikken er  hyggelig lesning for oss, og er nok for utklassing å regne. Ingen tvil om at vi har hatt (nok) et bra vinter-OL, og for oss som så frem til to uker med oppturer, nedturer, glede og en styrket nasjonalfølelse, fikk vi akkurat det vi ønsket. Vi kunne selvsagt ha vunnet mer. Vi kunne fått en historisk Marit Bjørgen om hun hadde tatt gullet på 3 mila og blitt verdens mestvinnende OL-utøver i en og samme olympiade. Vi kunne plassert Ole Einar Bjørndalen trygt på toppen som tidenes OL-utøver, og latt Bjørn Dæhlie innta en sterk andreplass med statistikken 8-4-0. Vi kunne ha oppnådd dette, men jeg er vel egentlig fornøyd likevel.

For vi fikk Vancouver’s dronning og mestvinnende utøver med Marit Bjørgen. Vi fikk Petter Northug som den mestvinnende på herresiden. Vi fikk langrennsjentenes gull på stafetten, og det er 26 år siden sist! Vi fikk se “Pølsa” der han hører hjemme: blant de beste! Vi fikk glede oss over Tora Bergers avslutning på sitt 10-årsprosjekt om å ta gull. Og for min egen del så fikk jeg spenning til siste runde i curling! For bare å nevne noen høydepunkt, det er mange flere.

Men hva hadde vel disse seirene vært om det ikke var for noen nedturer og litt rivalisering? Magnus Moan som gråtkvalt ser medaljesjansene forsvinne grunnet urettferdige hoppforhold. Hviterusslands Leanid Karneyenka som gikk tidenes løp for et land som ikke har vunnet mye, og som noen få meter fra medalje går feil! Det finnes nok ikke mange som var urørt av Karneyenkas skuffelse når han oppdager hva som har skjedd. OL er intenst slik, fordi “alle” ser på. Tapene blir bitrere og seirene blir søtere. Og oppgjøret når rivalene møtes gir en ekstra dimensjon: Bjørgen og Kowalczyk side om side på oppløpet setter en ekstra spiss på spenninga. Christoph Sumann som uttaler etter stafetten at han nekter å gå mot Ole Einar Bjørndalen i flere stafetter, for Bjørndalen slår ham alltid. Han sier det på en kameratslig måte, de kjenner hverandre tross alt.

Takk til Canada som har arrangert et flott OL, feilene synes stadig lenger borte. Takk til utøvere som viste stor sportsånd, pågangsmot og jernvilje. Takk til NRK som gjorde sitt til at alle kunne følge med på akkurat sin favorittsport. Og ikke minst takk til den Norske kontingenten som gjorde OL til det høydepunktet det var. For oss Nordmenn og -kvinner.

Takk til Caroline fot tipset

Etter at du har innstallert Spotify, kan du trykke på følgende linker for å høre:

Mastodon – Crack the sky
Converge – Axe to fall
Kings of Leon – Only by the night
Vreid – Milorg
Dry Kill Logic – The Darker Side of Nonsense
Soulfly – Primitive
Mari Boine – It ain’t necessarily evil [Remixed vol II]

Nå har Chrome lenge vært en seriøs utfordrer til både Internet Explorer (IE) og Firefox. Mot sistnevnte har den tapt terrenget grunnet mangelen på nedlastbare utvidelser, og det er akkurat der versjon 4 av Chrome har satset tungt.

Men la meg først beskrive nettleseren før jeg forteller hvorfor det er nå du virkelig bør bytte.  Den er, som sagt, utviklet av Google. Den er gratis å laste ned og har et relativt lite fotavtrykk på maskinen din, både på harddisk og i minnet. Nettleseren er fane-basert og integrerer seg fint med verktøylinja til Windows 7 (slik at du får disse nye høyreklikk-funksjonene). Den har også støtte for temaer, slik at du kan få nettleseren til å se ut akkurat som du vil. Dette er i all enkelhet nettleseren.

Det nye, bortsett fra hastigheten, er to essensielle ting: Mulighet for utvidelser og synkronisering av bokmerker. Og det siste har jeg ventet lenge på. Så la meg ta det siste først: Du kan velge å synkronisere bokmerker mellom flere maskiner, men du trenger ikke. Det vil si at mine 2 hjemmemaskiner nå har identiske bokmerker, også i hurtigmenyen. De ligger til og med i samme rekkefølge! Eneste aberet her er at man kan kun ha én synkronisering pr. Google-konto (som man må ha for å bruke denne funksjonen).

Når det kommer til utvidelser, er det et hav å ta av. Mange har sagt sitt om utvidelser, jeg har tenkt å si mitt. Her er de jeg bruker:

Som vist, føyer tilleggene seg pent inn i nettleseren, og om du lurer på hva jeg har, er det:
1: Google Wave Notifier: Denne skifter farge etter statusen på bølgene mine.
2: StumbleUpon: En knapp for å få frem StumbleUpon-menylinja.
3: Google Mail Checker: Viser ubesvarte epost på min konto. Det finnes tillegg som sjekker flere kontoer og andre kontoer enn gmail også.
4: Google Reader Checker: Denne viser uleste artikler i nyhetsstrøm-leseren Google Reader.
5: Chrome Reader: En sårt savnet funksjon fra bl.a. IE der man ved ett trykk kan legge til en nyhetsstrøm til leseren (Google Reader). Støtter også grupper.

Vil du ha flere utvidelser, så velg  ”Utvidelser” fra skiftenøkkel-menyen. Da kan du søke etter det du er ute etter.

- Jeg  konstant rastløs.

- Liker stort sett ikke fisk, reker, krabbe, hummer, sjøku eller noe annet jeg rissikerer å kolidere med på svømmetur. Selv om jeg i det siste har blitt ovservert spisende på både laks og ørret.

- Er nok smått avhengig av sosiale medier, typ FB, MSN, twitter, G-chat, blogger osv. Det hadde du nok ikke tippa, tenker jeg!

- Har altfor mye fantasi, som resulterer i at jeg ikke tør se filmer som nærmer seg skrekk-kategorien, dagdrømmer utrolig mye og at sci-fi/fantasy er min foretrukne filmsjanger.

- Politisk engasjert.

- Favoritt-”drinken” min er solbærte m/sukker og Vikingfjord vodka.

- Misunnelig på folk som er flinke med kamera og bildemotiv.

Så da sender jeg Blog Award videre til Marthe Camilla Kristin Anne og Ella. Gleder meg til å se hva de har å komme opp med Det skulle egentlig være 7 stykker her, men jeg kom ikke på flere i farta.