Dersom du synes at ordet datalagringsdirektivet (forkortet DLD) er langt, tungt og kjedelig, ja da har du nok helt rett. Som EU-direktiv generelt er dette noe vi nordmenn flest ikke orker å sette oss inn i. Så la meg gi en kjapp oppsummering av hva dette direktivet inneholder:

• All informasjon rundt fasttelefoni, mobiltelefoni, SMS/MMS, internettbruk, e-post og IP-telefoni (altså ikke innhold i disse, men detaljer som hvor du er, til hvem, hvor disse er, når, fra hvilket utstyr etc) vil bli lagret av leverandørene
• Politiet, ikke leverandørene, har tilgang til disse dataene i 6-24 måneder

Direktivet er et ledd i kampen mot terror, og har også kommet godt til nytte i saker med digitale pedofili-nettverk.

Diskusjonen i Norge i disse dager går på hvorvidt staten skal vedta å innføre dette EU-direktivet, med en lagringstid på 6 måneder.  AP vil gjerne innføre dette, men SV og SP tok ut dissens og AP må nå høste støtte hos de andre partiene for å få innført dette direktivet. Mange har engasjert seg sterkt, spesielt mot direktivet, og den 3. november 2009 så organisasjonen stoppdld.no dagens lys.

Personlig synes jeg det er viktig at vi gir myndighetene de verktøyene som trengs for å effektivt bekjempe og forebygge kriminalitet. Men der det er viktig å se på nytt regelverk, er det også viktig å ikke bli blind. Georg Apenes siterer den russiske revolusjonskritiker Eugen Samjatin som allerede på 20-tallet skrev:

«Den eneste måten å befri mennesket fra forbrytelsene på er å ta fra det friheten»

For det er jo ikke slik at myndighetene ikke kan stoppe kriminalitet (eller i det minste finne alle skyldige og straffe dem), det er bare det at det blir fjernet så mye personlig frihet i samme slengen. Det er blitt skrevet mye som berører denne tematikken, fra George Orwells bok “1984”  fra 1949 og til en av de nyere filmene “Minority Report“.

Dersom argumentet for å innføre DLD er  ”Det er viktig at alle kriminelle blir tatt”, så hvorfor stoppe der? Man kan tenke seg et system der alle innbyggere i Norge har en ankel-lenke som registrerer hvor de er. Slik kan man f.eks. raskt finne ut hvem som voldtok noen i en park eller ranet den 7-11-butikken. Men ingen grunn til å stoppe der, man kan selvsagt finne ut om rans- eller voldtektsmannen hadde noen venner i nærheten, eller “medhjelpere” som det heter. Og skulle det vise ser at noen har fått av seg ankel-lenken? Ja, da vet du hvem som var rundt slik at det er enklere å finne vitner som ikke har lyst å stå frem.

Du synest kanskje at sammenligningen er i drøyeste laget? Langt derifra, DLD kommer til å bli en ankel-lenke for ditt digitale liv. Som i eksempelet over vil DLD samle inn all den informasjonen som skal til for å kartlegge hva du gjør i din digitale hverdag. I tillegg til alt dette vil din nøyaktige posisjon bli registrert, om du brukte en iMac på ditt trådløse nett eller en iPhone, når på døgnet du var oppe og surfet og alle andre ting, bortsett fra det faktiske innholdet i kommunikasjonen. Dette er mye mer informasjon enn det som innhentes i dag (se nederst i den artikkelen) til fakturering og mye lenger tid enn man har lov å holde på opplysninger i dag.

Innføring av DLD vil føre til et paradigmeskifte der vi går fra å anta at alle er uskyldige før det motsatte er bevist, til å kartlegge livet til alle for å motbevise at de er skyldige.